Beregningsmodellering av biomolekyler kan bidra til å tette kunnskapshull i området mellom eksperimentelle teknikker i strukturbiologi og biofysikk, og hjelpe til med utforming og tolkning av eksperimenter. Molekylære simuleringer er spesielt godt egnet til å predikere struktur og dynamikk når det gjelder foldede proteiner, men samme nøyaktighet er ennå ikke oppnådd for funksjonelle uordnede proteiner, oligosakkarider eller lipider som utgjør biomembraner.
